Hysteri er et eldre medisinsk begrep for dramatisk, teatralsk atferd og kroppslige plager med ukontrollerbare, «hysteriske» følelser, smerter, lammelser eller kramper som angivelig bare rammet kvinner. «Hysteri», «hysterisk nevrose» og «hysterisk personlighetsforstyrrelse» er nå erstattet med «dissosiative lidelser» og «dramatiserende personlighetsforstyrrelse». Maleriet viser nevrologen Jean-Martin Charcot ved La Salpêtrière i Paris som demonstrerer hypnose for å behandle hysteri hos Blanche (Marie) Wittman i 1887.

Hysteri (gresk: hystera, «livmor») beskriver i dagligdags bruk en sinnstilstand av uhåndterlig frykt eller følelsesmessige voldsomheter. Frykten er ofte sentrert ved en kroppsdel, ofte ved et innbilt problem med den kroppsdelen (sykdom er en vanlig klage). Folk som er «hysteriske» mister ofte selvkontrollen på grunn av en overvelmende frykt.

Psykiatere og leger har i teorien sluttet med bruken av uttrykket «hysteri» og erstattet det med mer eufemistiske termer som er hovedsakelig synonymer. Blant disse er «psykosomatisk», «psykogen» og «medisinsk uforklart». I 1980 endret American Psychiatric Association offisielt diagnosen «hysterisk nevrose, omstillingstype» til «omstillingsforstyrrelse». Hysteri har også betegnende overlapping med diagnosebetegnelsen «somatiseringsforstyrrelse» og med somatoforme forstyrrelser generelt.

Kilder[rediger | rediger kilde]

• Forskningsmagasinet Apollon (UiO): Hysteri i medisin og litteratur (publisert 10. mai. 2005) Besøkt 12. april 2015
• Forskning.no: Orgasme mot hysteri (publisert 28.oktober 2012 av Universitetet i Tromsø) Besøkt 12. april 2015
• 
  
  Se også artikkel = https://www.fmkh.org/Webside/16/16_WHO_p%C3%A5st%C3%A5r_Covid19_er_koblet_til_klima_endringer